2018

Moholt

Du verden! Det var ubeskrivelig godt å våkne i ei seng og kunne ta på tørre klær og innta frokosten sittende på en stol! Støren hotell utkonkurrerte elegant telt/sovepose 😊
Nå hadde vi bare vel 50 km igjen, været var bra 🌞 men motvind 🌬!Illustrasjonsfoto (hadde ikke noe å gjøre med dagens etappe å gjøre – egosentrisk!)Og vi sang og lo så hele torget forsto at vi var sangere på tur gjennom Lundamo 😁. Lunchen ble inntatt på plenen til benserten på Melhus. Bilde av den seansen mangler. Var ikke så spennende heller. Brunosten svettet voldsomt og sjokoladen hadde smelta og måtte inntas med teskje. Vi kom oss velberget til nr 18 i Vestre Moholt-tun etter ca 500 km på setet (skriver 500 km istedenfor 50 mil, det virker mye lengre da). I følge elektronikken har vi tråkket ca 97594 runder på pedalene. Vi har klatret 4552 meter mens vi har sunket 4462 meter, det vil si at vi ikke har landet helt enda 🤔. Turen gikk til Græsli, Tydal og Røros, nedover til Tufsingdal i Hedmark, med båt på Femunden, landeveien til Pliktfogdvollen og veien til Støren og hjem til Trondheim. En skikkelig rundtur i indre, sørlige Trøndelag.   VELDIG FIN TUR 😊 ANBEFALES.

Støren.

Etter en god frokost hos Marit og Jo Vegar på Pliktfogdvollen pakket vi syklene, takket for oss og ga oss i vei retning vestover, nedover Gauldalen. Det ble tid for litt forfriskninger og ei brødskive nedi Ålen, på benken til Joker. Der traff vi en god bekjent fra sykkelturen i Nord-Norge i fjor, Tor Medhammern. Han antydet at han ville slå følge med oss nedover dalen, noe vi ikke var spesielt fornøyd med. Men han var litt vrang, sparka og slo, så gnistføyka sto. Og han hang med oss 🙁Og så kom regnet 🌦 bare litt, men like greit å ta på regnklær. Og vannet steg, og vannet steg ⛈ Det lynte og tordnet. Tor auste stadig mere vann over oss. Det var ingen tvil om at teltcamp på Samsjøen var uaktuelt. Da vi kom til Singsås plaska det så mye rundt oss at vi burde hatt redningsvester på. Alternativet ble Coop’en. Våt til skinnet tok vi inn, kjøpte sjokolade og nøtter og venta til det verste skuret ga seg. Ny plan for nattkvarter ble lagt. Støren ble valgt med akklamasjon. Etter å ha tilbakelagt 104 km, stort sett i unnabakke, ankom viDet var rimelig godt å vrenge av seg og hoppe inn i dusjen, ja. Klær og sko ble tørket med hårtørreren. UANSETT, I ETTERTID, NÅR VI HAR LAGT SYNDFLODEN BAK OSS (dette var i går, onsdag), SÅ VAR DET EN FIN TUR 😊

Støren.

Etter en god frokost hos Marit og Jo Vegar på Pliktfogdvollen pakket vi syklene, takket for oss og ga oss i vei retning vestover, nedover Gauldalen. Det ble tid for litt forfriskninger og ei brødskive nedi Ålen, på benken til Joker. Der traff vi en god bekjent fra sykkelturen i Nord-Norge i fjor, Tor Medhammern. Han antydet at han ville slå følge med oss nedover dalen, noe vi ikke var spesielt fornøyd med. Men han var litt vrang, sparka og slo, så gnistføyka sto. Og han hang med oss 🙁Og så kom regnet 🌦 bare litt, men like greit å ta på regnklær. Og vannet steg, og vannet steg ⛈ Det lynte og tordnet. Tor auste stadig mere vann over oss. Det var ingen tvil om at teltcamp på Samsjøen var uaktuelt. Da vi kom til Singsås plaska det så mye rundt oss at vi burde hatt redningsvester på. Alternativet ble Coop’en. Våt til skinnet tok vi inn, kjøpte sjokolade og nøtter og venta til det verste skuret ga seg. Ny plan for nattkvarter ble lagt. Støren ble valgt med akklamasjon. Etter å ha tilbakelagt 104 km, stort sett i unnabakke, ankom viDet var rimelig godt å vrenge av seg og hoppe inn i dusjen, ja. Klær og sko ble tørket med hårtørreren. UANSETT, I ETTERTID, NÅR VI HAR LAGT SYNDFLODEN BAK OSS (dette var i går, onsdag), SÅ VAR DET EN FIN TUR 😊

Pliktfogdvollen

Etter å ha blitt landsatt i Synnervika var det fortsatt 53 km igjen til Marit og Jo Vegars hytte. Som ellers i denne delen av moderlandet er terrenget ganske flatt, så det gikk unna. Vi måtte ha noe leskende i Røros. Temperaturen nærmet seg raskt 27 grader og det er litt i tøffeste laget for trøndere. Men det var bare å tråkke videre hvis vi ikke skulle ankomme for sent. Vi ankom. Og Vegar møtte oss med 2 kalde øl og det smakte fortreffelig i varmen. Etter en god dusj for avstøving (grusveiene støvet forferdelig) var det duket for en fortreffelig middag fra grillen med tilsvarende rødt og hvitt fra baren. Perfekt vertskap, Marit og Jo Vegar. Veldig fin hytte. Etter en god natts søvn er det bare å nyte godværet med en kopp kaffe/te før frokost. TUSEN TAKK FOR ET TRIVELIG OPPHOLD HOS DERE, Marit og Jo Vegar. 😊

Cruise på Femunden.

Takk for oss Tine og Johannes. Turen fra Eggset til Buvika, 14 km, gikk fort på det flate terrenget i Tufsingdalen. Der kom Femund II og hentet oss. Båten var full av passasjerer og været var sol og sommer, uten en krusning på vannet. Turen startet som sagt i Buvika og fortsatte oppover (eller heter det bortover) sjøen. Elgå var første stopp med mange nye passasjerer. Så var det Revlingen. Deretter var der Jonasvollen. Store Svuku i syningom før vi anløp Haugen og kom til Femundshytten. Fra Femundshytten via Røa ankom vi Synnervika, 4 timer etter avgang. Det var en herlig dag på sjøen, som ble avsluttet med konsert på båtdekket, av gamle Alvdal mannskor med fruer, forsterket med 2 sangere fra Sjetnekoret. 😊Videre går turen til Marit og Jo Vegar Arnekleiv på hytta deres i Pliktfogdvollen.

Eggset gård

3 fine dager på besøk hos Tine og Johannes. Vi føler oss alltid velkomne til Eggset 😊 Jarle, pappa’n til Hilde og Tine var også på besøk. Som det ikke var nok, to vennepar til Tine var også der, men ikke samtidig. Når vi står opp om morgenen, sier ikke når, har Tine vært i fjøset i 3 timer. Hun har alltid dagsfersk melk med inn til frokost 😊Johannes er overrasket over at det er så stor forskjell på bremseskiver 🤔Hilde er nysgjerrig på geitene, eller var det motsatt? 🤔Mange rare folk og dyr, kan man treffe der….. 😊Nå går veien til Buvika hvor vi entrer Femund II på vei mot Synnervika. GOD TUR PÅ FEMUNDEN CRUISE I SOLSKINN OG VINDSTILLE 🌞

Tufsingdalen

Denne dagen skulle være en rolig dag, bare 52 km i fin natur fra Røros via Grådalen til Tufsingdal for å besøke Tine Nestvold som er bonde og driver gård der. Og det ble det – en fin dag, i dag også 🌞Men først måtte vi forberede turen litt…Jeg synes at jeg behersker kirurgien rimelig bra nå👍I (eller er det på?) Røros hadde vi ikke fått rumpa på sykkelsetet før vi traff kjentfolk. Marit Og Jo Vegar Arnekleiv sto plutselig rett ved siden av oss foran Coop. Det var riktig koselig og vi ble invitert på besøk på hytta deres på hjemturen (vår). 👏Må jo si at invitasjon til innendørs logi, det frister, selv om teltet fungerte det også. Det er noe som heter «at i nøden var ikke fanden så nøye med hva han spiste, ei heller hvor han sov» og vi som nå da er farende fanter, må vel finne oss i å ty til teltet i ne og ny. Turen gikk veien mot Synnervika, hvor vi tok av fjellveien gjennom Grådalen til Tufsingdal. Litt bratt var det noen steder, så spisepause måtte til. Vi skjønner ikke helt hvorfor Grådalen ikke heter Vakkerdalen, for i våre øyne var dalen virkelig en perle, nydelig, vid og bred med fine mosegrodde sletter. 😊Etter hvert tråkket vi oss nedover mot Tufsingdalen og måtte stoppe på den nye, fine nærbutikken de har åpnet. Der vanket det både brus og is. Og så, etter noen få tråkk var vi på Eggset, på gården til Tine Nestvold, Hildes søster. Her skal vi tilbringe noen dager før vi vender nesen hjemover, til nye sommerferieaktiviteter. De følgende bloggene vil nok bære preg av gårdsdrift og dyreliv, mere enn sykkeldrift. Som tidligere odelssønn fra Overhalla gleder jeg meg til noen dager i fjøset 😊FIN TUR I DAG OGSÅ.

Røros, her er vi 😊

I går kveld kom det svarte skyer veltende fra noen steds. På under 5 minutter ble temperaturen halvert, til 13 grader og ila natta kom det noen få dråper. I etterkant av skyene kom nordavinden, så i dag har vi delvis beskrevet temperaturen med ett siffer. 🙁 Men ingen sure miner for det, vi hadde den stort sett i ryggen oppover dalen , men kald og sur det va’n.

Etter en lynrask frokost i det fri, i selskap med en svart vegg av knott og nedriggingen av nattens kvarter, bar det i vei.

Lunsjen ble i dag inntatt på Væktarstua. Måtte ha et godt grunnlag for det som kom 💪.

300 meter oppover i løpet av knappe 6 km – det er rimelig tøft når du ikke kjører bil men har en godt lastet sykkel som framkomstmiddel. But we made it – og tok en velfortjent, men veldig kort pause på toppen for å bese vår norske Sylan og söta brors Helagsfjällen. Kort pause fordi vi ikke hadde tatt på langmakkoen.

Vi tråkka og tråkka og tråkka videre. Nå var det stort sett unnabakke helt til Brekken. Der ble det stopp på Coop’en. Brus og Berthas påsmurte lefser med kanel, var det de kunne varte opp med.

Vertshuset Røros ble vårt kvarter i natt. Men når landstrykere tar inn på kultiverte steder blir det gjerne litt rotete, kanskje 🤭.

Men, etter en varm god dusj, (vi luktet ikke godt 😞), inntok vi restauranten til et utsøkt måltid med tilbehør.

Vi satt i restaurantens romantiske hjørne, bare se på ansiktsuttrykkene 😍. Eller, det er sannsynlig 108 km på sykkelsetet som kommer til uttrykk 😊.

FIN TUR!!

Endelig ferie 😊

Etter et lite uhell….

En av oss er habil o-løper, har holdt på i 40 år, uten en skramme. Men overtråkket kom tirsdags ettermiddag på Fremo. Men i dag er vi i gang👏.

Vi lasset opp og kom i vei ca. Kl 12. Med freidig mot og lette til sinns. Var jo over 20 grader og sol, må vite.

Siden vi startet så sent, ble det lunch allerede ved Jonsvannet, herlig!

På vei over Jervskogen begynte bekymringen å bre seg i reisefølget. At temperaturen steg kan være vanskelig å takle for trøndere, den var på vei mot 25 grader. Men det som værre var, en av oss begynte få veldig høy puls, noe som forsåvidt kan forklares med at det går veldig oppoverbakke der. Men pulsen kom opp i 200 og fortsatte å stige mot 220! På tide å gjøre vendereis 🙁. Det var da at vi oppdaget at det var høydemetrene vi monitorerte 😊 Og da lettet stemningen betraktelig.

Da vi kom til Innbygda og fikk øye på Langseths kafé foretok vi en kjapp avstemming blant deltakerne om skulle ta middagen der istedenfor Real turmat i plastpose. Det ble enstemmig vedtatt.

Turen videre gikk så videre til Græsli, en tur på 93 km. Temperaturen kom opp i 27,5. Vi siktet inn på campingplassen, thi der var ikke plass for dem i herberget så vi måtte ty til teltlivets gleder.

Men du verden for en fin dag 🌞

P.S to i reisefølget sliter litt med krampe i lårene i kveld.

Målet for turen er Tufsingdalen. Veien derfra er veldig usikker eller uklar, men vi skal tilbake til Trondheim igjen til den 17. juli da andre aktiviteter venter.