Vi kom oss gjennom andre del av prosjekt «Finnmark rundt» uten vesentlige skrammer på kropp og utstyr. I år, som i fjor var vi heldig med været. Det var sommer i Finnmark. Vi var litt våte en dag da vi syklet opp Pasvikdalen, ellers var det oppholdsvær, delvis skyet og episoder med sol. Noe vind hadde vi enkelte steder. Og den kom som vanlig, i MOT!
Årets etapper:
Sørvaranger 343 km
Kirkenes – Grense Jakobselv 66 km
Grense Jakobselv – Svanvik – Hestefoss (Nyrud) – Kirkenes 277 km
Varangerhalvøya sør 235 km
Varangerbotn – Vadsø – Hamningberg – Vardø
Varangerhalvøya nord 202 km (Hurtigruta Vardø-Berlevåg)
Berlevåg – Båtsfjord – Tana.
Ifjord – Nordkinnhalvøya 314 km
Tana – Ifjord – Mehamn – Kjøllefjord – Gamvik – Mehamn
Magerøya 146 km (Hurtigruta Mehamn-Honningsvåg)
Honningsvåg – Nordkapp – Skarsvåg – Gjesvær –Kamøyvær – Honningsvåg
Porsangerhalvøya – Kvaløya 173 km (Hurtigruta Honningsvåg-Havøysund)
Havøysund – Olderfjord – Skaidi – Kvalsund – Hammerfest
Vi hadde jo selvsagt en sykkelkompjuter som registrerte våre bevegelser på turen. I tillegg til å måle avstand og tid, gir den oss en mengde data som er litt artig å dvele ved.
- Vi syklet 1403 km på 18 dager.
- Gjennomsnittlig satt vi 5 timer og 10 minutter på sykkelen hver dag.
- I snitt tråkket vi daglig 78 km med gjennomsnittsfart på 15,1 km/t.
- For å greie dette tråkket vi pedalene rundt omtrent 322459 ganger.
- Ifjordfjellet med sine 370 m var høyeste veistrekning.
- Totalt hadde vi en stigning på 15356 m og en nedstigning på 15434 m!
- Finnmark rundt, fjorårets og årets tur ble tilsammen 2176 km lang.
Utstyr og bagasje.
Når vi farter slik prøver vi å være edruelige i forhold til hva vi mener vi trenger av utstyr. Men, i år som tidligere år pakket vi med oss en masse ting som ikke ble brukt på turen, f.eks. 3 stk. kortermede sykkelskjorter!
Bagasjen på sykkelen veide ca. 25 kg. fordelt på vesker og koffert + telt og sovepose på bagasjebrettet og 2 vesker på forhjulet.
Verktøy, reservedeler, lappesaker, sykkelpumpe og diverse førstehjelpsutstyr er viktige å ha i bagasjen. I Finnmark er det langt mellom hvert sykkelverksted, noe vi fikk erfare.
Det gikk med en del pakker Polarbrød og Real turmat. En liten lett primus gjør det enkelt å koke opp vann til kaffe/te og Real. Dette er viktig både for at vi blir lite avhengig av åpne kafeer langs veien og for at vi kunne komme fram til bestemmelsessteder sent med stengte restauranter. Dessuten er det ganske koselig å stoppe på høvelige steder langs veien for å innta litt forfriskninger og hvile beina litt, spesielt når været er «sommer».
Dette sagt, vi spiste mye og godt både i det fri og langs veien på restauranter og kaféer. Mange plater sjokolade og andre godiser ble også brukt til oppmuntring, trøst og belønning. Men vi mistet noen kilo egenvekt på turen ja.
Overnatting.
Vi som er blitt voksen+ foretrekker å ha en seng mellom oss og jordkloden, så det ble til at campinghytter, hoteller og andre innendørs soveanlegg ble foretrukket. Vi hadde ei natt i telt, i Grense Jakobselv. Der var det ikke andre alternativer. Telt og soveposer er allikevel greit å ha med som en «nødbivuakk».
Hendelser.
Girvaieren på sykkelen til Hilde røk rett etter at vi hadde startet fra Ifjord på vei til Mehamn. Vi hadde ikke girvaier med i reservedelslageret så da måtte vi ty til alternative løsninger. Med hjelp av en bit gjerdetråd (p.s. gjerdet lå nede!) fikk vi låst giret slik at hun hadde kún 3 gir å velge mellom. Dette ble litt slitsomt, men vi kom fram til Mehamn.
Men var det sportsforretning/sykkelverksted der? Nei da, nærmeste verksted, i Kjøllefjord. En telefon dit og saken ble løst. De sendte en ny girvaier med bussen som skulle til flyplassen i Mehamn! God service! Sykkelen ble fikset og turen til Gamvik kunne gå som planlagt. Dagen etter syklet vi til Kjøllefjord og traff han som sendte oss girvaieren og vi takket for god service. Han kvitterte med å justere girene på sykkelen – gratis!
Ellers hadde vi ikke noen tekniske hendelser på turen, ingen punkteringer eller ekkertbrekk! Ei heller akillesbrekk!
Finnmarkinger.
Vi traff mange trivelige finnmarkinger på turen, både gamle kjente men også ukjente. Når vi farter rundt, iført signalgule sykkelklær og nedlessede sykler vekker vi tydeligvis folks nysgjerrighet. Og finnmarkingene er lette å komme i kontakt med, og de er så herlig direkte i sin kommunikasjon. Et par eksempler:
I Vardø gikk vi og ventet på at hurtigruta skulle bringe oss til Berlevåg og vi tenkte å ta oss en kopp kaffe/te på en kafè i byens hovedgate. Vi går opp trappa og inn ytterdøra. Da kommer kafèverten i mot oss:
– Dere får IKKE komme inn her nå. Ser dere ikke dette skiltet, her står det STENGT!!
– Men vi ville bare ha en kopp kaffe?
– Nei her slipper ingen inn, nå skal jeg begynne med middagen og da kan jeg ikke ha folk i kafèen, men dåkk e velkommen kl. 4, da åpner vi igjen.
– Æh, nei takk!
I Kjøllefjord skal vi spise middag etter å ha syklet fra Mehamn. Det er ca. 35 km. Ved disken står 2 damer og betrakter oss:
– Sei mæ, e de lov å spør om kor dåkk kjæm ifrå?
– Vi e frå Trøndelag, men i dag har vi sykla fra Mehamn.
– De e jo langt, kordan går de an?
Så forklarer jeg at vi har startet i Kirkenes og syklet langs kysten og litt om videre planer. Da blir det stille i noen sekunder.
– De e jo galskap! Tør æ spør om kor gammel dåkk e?
– Æ vart 70 i juni. (Etter en lengre pause og med et måpende blikk kommer det)
– JA, du e gal!!
(Ja, hvem vet, kanskje hadde hun rett?)
Noen øyeblikk fra turen.
Skorpion à la Kirkenes.
Uvisst hvilken art dette er, men den er også à la Kirkenes.
Denne karen bestemte selv når han skulle slippe trafikken forbi. Hadde det ikke travelt!
Plutselig kom våren og snøen forsvant! Rart ja.
Stàllu. Ikke rart at denne ble tilbedt og tillagt overnaturlige, spesielle, unevnelige «krefter».
Kongekrabbe i Skarsvåg.
Honningsvåg.
Au da!, vi så ikke rundkjøringen så vi syklet like så greit rett over den, vi.
Ikke rart at skiltet står litt på skakke, ble vel litt mye av det gode i glasset i går kveld da kanskje?
Litt skeptiske, begge to?
Ikke veldig lurt å
sette opp
rekkverket før
veien er anlagt!
I fint driv over vidda!
Nye metoder for
å få skogen til å
etablere seg i
værharde strøk!
Okei da!
Tja, vanskelig å vite, høyre eller venstre?
I Kjøllefjord venter fiskerkonene sine menn hjem fra havet.
Det er ikke enkelt å beskrive en slik fantastisk tur. Det finnes ikke ord for å beskrive alle naturinntrykkene vi får når vi forflytter oss ved hjelp av et relativt saktegående framkomstmiddel. Og finnmarksnaturen er ganske så variert, fra de dype skogene i Pasvik til de mest forblåste stedene langs kysten og opp til den «rolige» vidda.
Det har vært veldig interessant å komme tilbake til steder jeg har vært før, spesielt rundt Varangerfjorden og Tana, men også komme til nye steder i Nord-Varanger, Nordkinnhalvøya, Magerøya, Porsanger og Kvaløya. Lakselv fikk vi ikke med oss denne gangen. Ellers har vi vært gjennom alle kommunene i Finnmark. I Hasvik kommune har vi ikke satt fotavtrykk men vi tok Hurtigruta fra Hammerfest til Øksfjord og da seilte vi i Hasviks farvann, så derfor definerer vi den også som «besøkt».
Det er «lett» å sykle i Finnmark. På denne turen var Ifjordfjellet med sine 370 meter veiens høyeste punkt. Veiene er gode og i sommer var trafikken minimal.
Det er ikke «uoverkommelig» å sykle 18-20 dager. Det vanskeligste er å bli komfortabel med at det er mulig for «meg» å gjennomføre. Når du er blitt overbevist om at det er overkommelig, er det bare å sette seg til med kart og google og planlegge etapper. Samtidig kan det være lurt å spe på med litt sykkeltrening for å øke omkretsen på lårmusklene litt. Pakking av utstyr til turen bør gjøres i minst 3 runder. Ta frem det du mener du trenger, la det ligge et par dager. Plukk så vekk det du ikke trenger og la det ligge i 2 dager til. Så tar du fram vesker og kofferter og begynner å pakke. Husk da på å legge vekk det du ikke trenger. 20-25 kg er sånn cirka det du trenger av utstyr. Du bør ha en solid, men lett sykkel som må gjennomgå en grundig service før turen. God tur!