En av ekspedisjonens deltakere brukte litt tid på å studere YR.no. Litt forsiktig kom forslaget om å skifte geografisk lokasjon for ekspedisjonen. Dag 1 var rimelig fuktig og YR mente at de resterende dagene av turen også ville by på betydelige nedbørsmengder i Namdalen.🌧
Den andre i følget, som normalt trenger noe tid på å akseptere spontane forslag fra andre, responderte uventet raskt med å si seg enig!👏
Forslagsstilleren hadde studert YR og funnet ut at sørøstlige hjørnet av Trøndelag og nordre del av Innlandet kunne være perfekt, værmessig sett. Derfor satte vi kursen mot Namsos igjen.
Vi startet fra Skogmo.
På Skogmo ligger Fridtun, et festlokale hvor det knytter seg mange gode minner fra, men også en del minner en godt kunne vært foruten☹
Nede på Sletta ble vi invitert på kaffe, nybakt rabarbrapai og prat av Wenche. Det er veldig artig å mimre litt om gamle dager, hendelser og folk. Etter hvert dukket Gunhild opp. Marit og Jan hadde tatt pause fra flatbrødbakinga og kom med smaksprøver. Absolutt bestått👍 Det ble 3 koselige timer med «Husker du?»
Fotografert av HildeNamsosbanen 2021
Fra Sletta til Øyesvoll er sporet etter Namsosbanen fylt med grus og gjort om til tursti. Den måtte prøves, og den fungerte perfekt som sykkelvei. Siste passasjertog gikk i 1978, og banen ble permanent nedlagt i 1999.
Det var interessant å se bygda fra «baksiden», selv om det var en del tett skog på strekningen. Det blir sikkert «tynnet ut» etter hvert. Ved Skeisbrua har det gått et lite ras, så her ble det en liten «omkjøring»
Ras ved Skeisbrua.
Det var morsomt å sykle Namsosbanen. Det var som å kjøre med toget. De siste årene det var persontrafikk gikk ikke togene fortere enn vi syklet.
Fra Øesvoll syklet vi med retning mot Melen. Her måtte vi inspisere Melaferja.
Melaferja
Her måtte man erlegge 10 øre for å komme over elva, 5 øre til hvis du kom med sykkel og hvis du kom med bil kostet overfarten 50 øre. Men det er lenge, lenge, lenge siden det.
Mange rare folk og dyr kan du treffe, treffe der😄
Turen videre gikk i stadig økende vind (imot) og regn. Vi var allerede våt til skinnet. Vi passerte Skage og tok Vestergårdsveien til Meosen. På Nexanstomta stod Škoda’en og ventet på oss med tørre og varme klær.
Turen fra Namsos gikk via Osen, med koselig kveld med middag og tilbehør hos Trude og Pål i Roan i går. I dag var det strake veien til Trondheim.
Og, det ble dessverre EXIT «Namdalen halvveis rundt» denne gang. Men vi kommer igjen🌞
Turen startet med en kopp kaffe på senga i Trondheim etter å ha våknet av oss selv, uten hjelp fra vekkerklokka.
Uten noen form for stress for å komme oss av gårde, pakket vi de siste remediene i koffertene. Vi la regntøyet øverst, lett tilgjengelig. Vi skulle jo tross alt til Namdalen! Hi vørri der nån gång før da sjø!
Vi burde jo forstått at noe ikke var helt som det skulle med feriekosen. Vi hadde en sammenhengende bilkø imot, fra Trondheim til Steinkjer. Etter noen timer pr Skoda’n til Namsos var vi klar til start, ja etter å ha funnet fram regnklær, for her pøsa det ned🌧💨
To superklare sommerferiesyklister👍
Etappen i dag var ikke så lang, fra Namsos til Skogmo.
Dagens etappe, 35 km.
Vi syklet på sørsiden av Namsen og dokumenterte med GOPRO film og bilder, men det var så mye regn på linsa at bildene drukna.
Ved Sælkhylla sto de og fisket. Hadde fått napp og fisk🐟🙋♀️🙋
Fiskerne står å vinker til oss🙋♂️🙋
Turen går videre og plutselig, på toppen av Vibstadbakkan åpner Ranemsletta og ikke minst Svalia seg i synsfeltet. Endelig hjem❤
Sletta og Svalia, innhyllet i tunge regnskyer🌧
Vi va dynnjblaut fra ytterst te innerst da vi kom te Skogmo gjestgiveri. Etter en god dusj, et glass vin, en bedre middag og en god kopp kaffe attåt desserten vart vi rimelig godæmt og var enige om at vi hadde en fin tur i dag👏
Gjennom erfaring vet vi at det er lurt å pakke 3 ganger for en tur. Første gangen leter vi frem alt det som vi tror er nødvendig for en vellykket tur. Aberet er det at da trenger vi en bil for å få plass!
Andre pakking, da har vi luket bort ca. halvparten, men har fortsatt problemer med å få lukket koffertene!
Etter å ha studert pakkelista fra forrige tur, i fjor og lagt bort ytterligere «nice to have» ting, er vi klar for tur🤗
Pakkekaos
I motsetning til tidligere turer, Nordkapp – Trondheim, Finnmark rundt x 2 blir årets tur en liten «mini tour». Planen er start og målgang i Namsos med en rundtur i Namdalen.
Siden jeg er fra det strøket, skal vi bruke god tid, ta korte etapper og bruke tid til å se oss om på gamle trakter.
Vi starter fra Namsos søndag 18de og sykler sørsiden av Namsen oppover til Overhalla hvor vi innlosjeres på Skogmo gjestgiveri.
Mandagen skal brukes på Sletta, Svalia, Amdal og rundt om – sightseeing. På ettermiddagen sykler vi opp til Grong, på sørsia, og tar inn på Grong gård.
Tirsdag starter vi rett tid og setter kursen mot Gartland og tar over til Høylandet og videre oppover til Kongsmoen, til nattens kvarter på Aunet gård.
Onsdag settes kurs mot Kolvereid hvor familiecamp’en er dagens mål.
Torsdag sykler vi til Hofles, tar ferga til Lund og sykler ned til Ølhammeren og ferga til Seierstad og Jøa. Der tar vi inn hos fru L.
Fredag blir det rundtur på Jøa før kursen settes mot mål, Namsos hvor det kanskje blir litt feiring?🤫
Yr.no er dessverre ikke særlig raus med sommerværet i neste uke, men vi «står hain av». Gler oss 🤗
Turen startet fra Hell og fulgte ruta via Lånke, Hegra, Setra, Skjelstadmarka, Lundan, Vassbygda, Langstein og endte til slutt i Hell!
Turen ble en opplevelse. Jeg har alltid trodd, når jeg kjører fra Stjørdal oppover dalen mot Meråker, at når vi passerer f.eks. Hegra, da er det ikke noe på siden, bare elva og fjellet. Dette hadde vi lyst til å forske litt på.
Allerede da vi passerte E14 i Hegra og startet oppover i bygda åpenbarte det seg skole, boligfelt og gårder.
I Skjelstadmarka åpnet landskapet seg virkelig. Gårdsbruk med store driftsbygninger og svære jorder og flere større og mindre områder med bolighus.
Noen mener at det sto en varde i nærheten og at det har gitt opphav til uttrykket: atta vætte = att om veten = bak varden. Andre mener at uttrykket kan bety «utenfor folkeskikken», langt, langt unna» o.l. Kven kveit? Siden skiltet står på stedets oppslagstavle, kan det jo kanskje bety «Bak varden eller det hutigheita vel(forening)»?
Ja bussjåførene kjenner sine passasjerer i distriktet!
Ved skianlegget på Skei fant vi en stein til å sitte på for å innta brødskive, kaffe/te og Nidar sjokolade type «Salty Caramel». På klubbhuset er det to innganger, begge merket med «ØL» i tillegg til et skilt som hang ut mot veien som også annonserte «ØL». Det vi lurer på, er det en inngang for høyrehendte og en for venstrehendte? Synd at det var stengt, sola skinte og det var varmt, så et glass ØL hadde vært på sin plass.
Turen gikk nå nedover dalen mot Langstein. Motvind! Det er noe jeg ikke forstår helt med motvind. Den kommer bestandig mot. Statistisk sett burde den komme like ofte bakfra, eller fra siden for den del? Skjer aldri!
På Langstein var det E6 som var alternative veivalg opp til Alstad. Stress!! Det er veldig slitsomt å sykle på veier med så mye trafikk, men det gikk bra.
På litt mindre trafikkerte veier på strekningen Alstad, Skatval kom vi til Kvithammer og fant en fin plass for inntak av appelsin, kaffe/te og mere av tidligere nevnte sjokolade.
Etter å ha passert gjennom Stjørdal sentrum og etter en navigasjonsbom (i følge Hilde) fikk vi en ekstra sightseeing opp til Værnes, Prestmoen, over Melen bro og ned til Hell hvor Skoda’en trofast ventet på oss.
Registreringsverktøyet noterte 63,3 km, summen av alle motbakker 83o meter og tidsforbruk 3 timer og 43 minutter. Fin tur i godt vær og humør. Oppdaget nytt land i Trøndelag.
Turen startet på Moholt og fulgte Jonsvannsveien opp til Øvre Jervan, derfra over Jervskogen til Bakken og videre nedover Nygårdsvollvegen forbi Storfossen og ned til Nygårdsvollen hvor det var fint å innta brødskiva, sjokoladen og kaffen. På turen ned mot Hommelvik tok jeg turen opp til Høibytrøa (Bjørnrommet) hvor Mette Marits farfar Bjarne vokste opp.
Øvre Jervan
Bakken
Fossen gjemmer seg bak vegetasjonen langt der nede et sted.
Storfossen i Homlavassdraget er en av Trøndelags høyeste fossefall
Nygårdsvollen
På denne benken på Bjørnrommet satt nok Mette Marit og inntok en kopp kaffe da hun besøkte sin farfars fødested?
Ved målgang på Moholt hadde kompjutern registrert 60,5 km og 4 timer og 9 minutter. Fin tur i sommerlig vær.
Turen startet på Heimdal og gikk langs gammelvegen fra Klett til Børsa, i relativt sterk motvind. Målgang på Moholt. Det ble tid til en god rast ved Malmsjøen, brødskive, sjokolade og kaffe. Det hører med på slike turer, halve moroa med turen vil jeg påstå. Det ble også en is og resten av kaffen på benserten på Melhus.
Det er mang år siden jeg syklet gjennom Tilleråsen fra Torgårdsletta til Tillerbruvegen. Det er mange veier som forbinder alle ammunisjonsdepotene i dette området og når jeg i tillegg var rimelig ukritisk til veivalget og heller ikke reagerte på at sola som jeg egentlig skulle ha i ryggen, hele veien, plutselig kom imot, ja da var jeg på full fart på vei tilbake til Torgårdsletta, ikke bare en gang men to ganger!
Telleapparatet målte turen til 71,2 km, unnagjort på 4 timer og 8 minutter. Fin tur i godt vær.
Fin ettermiddagstur 20. juni. Det er på tide å trene opp muskulaturen og baken til sommerens ferietur.
Turen om Bratsberg og rundt Jonsvatnet ble 39,1 km og ble unnagjort på 2 timer og 14 minutter. Ikke noe racerfart akkurat, men en koselig tur i godt vær. Start og innkomst på Moholt.
Vi kom oss gjennom andre del av prosjekt «Finnmark rundt» uten vesentlige skrammer på kropp og utstyr. I år, som i fjor var vi heldig med været. Det var sommer i Finnmark. Vi var litt våte en dag da vi syklet opp Pasvikdalen, ellers var det oppholdsvær, delvis skyet og episoder med sol. Noe vind hadde vi enkelte steder. Og den kom som vanlig, i MOT!
Årets etapper:
Sørvaranger343 km Kirkenes – Grense Jakobselv 66 km Grense Jakobselv – Svanvik – Hestefoss (Nyrud) – Kirkenes 277 km
Varangerhalvøya sør235 km Varangerbotn – Vadsø – Hamningberg – Vardø
Varangerhalvøya nord 202 km (Hurtigruta Vardø-Berlevåg) Berlevåg – Båtsfjord – Tana.
Vi hadde jo selvsagt en sykkelkompjuter som registrerte våre bevegelser på turen. I tillegg til å måle avstand og tid, gir den oss en mengde data som er litt artig å dvele ved.
Vi syklet 1403 km på 18 dager.
Gjennomsnittlig satt vi 5 timer og 10 minutter på sykkelen hver dag.
I snitt tråkket vi daglig 78 km med gjennomsnittsfart på 15,1 km/t.
For å greie dette tråkket vi pedalene rundt omtrent 322459 ganger.
Ifjordfjellet med sine 370 m var høyeste veistrekning.
Totalt hadde vi en stigning på 15356 m og en nedstigning på 15434 m!
Finnmark rundt, fjorårets og årets tur ble tilsammen 2176 km lang.
Utstyr og bagasje. Når vi farter slik prøver vi å være edruelige i forhold til hva vi mener vi trenger av utstyr. Men, i år som tidligere år pakket vi med oss en masse ting som ikke ble brukt på turen, f.eks. 3 stk. kortermede sykkelskjorter!
Bagasjen på sykkelen veide ca. 25 kg. fordelt på vesker og koffert + telt og sovepose på bagasjebrettet og 2 vesker på forhjulet.
Verktøy, reservedeler, lappesaker, sykkelpumpe og diverse førstehjelpsutstyr er viktige å ha i bagasjen. I Finnmark er det langt mellom hvert sykkelverksted, noe vi fikk erfare.
Det gikk med en del pakker Polarbrød og Real turmat. En liten lett primus gjør det enkelt å koke opp vann til kaffe/te og Real. Dette er viktig både for at vi blir lite avhengig av åpne kafeer langs veien og for at vi kunne komme fram til bestemmelsessteder sent med stengte restauranter. Dessuten er det ganske koselig å stoppe på høvelige steder langs veien for å innta litt forfriskninger og hvile beina litt, spesielt når været er «sommer». Dette sagt, vi spiste mye og godt både i det fri og langs veien på restauranter og kaféer. Mange plater sjokolade og andre godiser ble også brukt til oppmuntring, trøst og belønning. Men vi mistet noen kilo egenvekt på turen ja.
Overnatting. Vi som er blitt voksen+ foretrekker å ha en seng mellom oss og jordkloden, så det ble til at campinghytter, hoteller og andre innendørs soveanlegg ble foretrukket. Vi hadde ei natt i telt, i Grense Jakobselv. Der var det ikke andre alternativer. Telt og soveposer er allikevel greit å ha med som en «nødbivuakk».
Hendelser.
Girvaieren på sykkelen til Hilde røk rett etter at vi hadde startet fra Ifjord på vei til Mehamn. Vi hadde ikke girvaier med i reservedelslageret så da måtte vi ty til alternative løsninger. Med hjelp av en bit gjerdetråd (p.s. gjerdet lå nede!) fikk vi låst giret slik at hun hadde kún 3 gir å velge mellom. Dette ble litt slitsomt, men vi kom fram til Mehamn.
Men var det sportsforretning/sykkelverksted der? Nei da, nærmeste verksted, i Kjøllefjord. En telefon dit og saken ble løst. De sendte en ny girvaier med bussen som skulle til flyplassen i Mehamn! God service! Sykkelen ble fikset og turen til Gamvik kunne gå som planlagt. Dagen etter syklet vi til Kjøllefjord og traff han som sendte oss girvaieren og vi takket for god service. Han kvitterte med å justere girene på sykkelen – gratis!
Ellers hadde vi ikke noen tekniske hendelser på turen, ingen punkteringer eller ekkertbrekk! Ei heller akillesbrekk!
Finnmarkinger.
Vi traff mange trivelige finnmarkinger på turen, både gamle kjente men også ukjente. Når vi farter rundt, iført signalgule sykkelklær og nedlessede sykler vekker vi tydeligvis folks nysgjerrighet. Og finnmarkingene er lette å komme i kontakt med, og de er så herlig direkte i sin kommunikasjon. Et par eksempler:
I Vardø gikk vi og ventet på at hurtigruta skulle bringe oss til Berlevåg og vi tenkte å ta oss en kopp kaffe/te på en kafè i byens hovedgate. Vi går opp trappa og inn ytterdøra. Da kommer kafèverten i mot oss: – Dere får IKKE komme inn her nå. Ser dere ikke dette skiltet, her står det STENGT!! – Men vi ville bare ha en kopp kaffe? – Nei her slipper ingen inn, nå skal jeg begynne med middagen og da kan jeg ikke ha folk i kafèen, men dåkk e velkommen kl. 4, da åpner vi igjen. – Æh, nei takk!
I Kjøllefjord skal vi spise middag etter å ha syklet fra Mehamn. Det er ca. 35 km. Ved disken står 2 damer og betrakter oss: – Sei mæ, e de lov å spør om kor dåkk kjæm ifrå? – Vi e frå Trøndelag, men i dag har vi sykla fra Mehamn. – De e jo langt, kordan går de an? Så forklarer jeg at vi har startet i Kirkenes og syklet langs kysten og litt om videre planer. Da blir det stille i noen sekunder. – De e jo galskap! Tør æ spør om kor gammel dåkk e? – Æ vart 70 i juni. (Etter en lengre pause og med et måpende blikk kommer det) – JA, du e gal!! (Ja, hvem vet, kanskje hadde hun rett?)
Noen øyeblikk fra turen.
Skorpion à la Kirkenes.
Uvisst hvilken art dette er, men den er også à la Kirkenes.
Denne karen bestemte selv når han skulle slippe trafikken forbi. Hadde det ikke travelt!
Plutselig kom våren og snøen forsvant! Rart ja.
Stàllu. Ikke rart at denne ble tilbedt og tillagt overnaturlige, spesielle, unevnelige «krefter».
Kongekrabbe i Skarsvåg.
Honningsvåg. Au da!, vi så ikke rundkjøringen så vi syklet like så greit rett over den, vi.
Ikke rart at skiltet står litt på skakke, ble vel litt mye av det gode i glasset i går kveld da kanskje?
Litt skeptiske, begge to?
Ikke veldig lurt å sette opp rekkverket før veien er anlagt!
I fint driv over vidda!
Nye metoder for å få skogen til å etablere seg i værharde strøk!
Okei da!
Tja, vanskelig å vite, høyre eller venstre?
I Kjøllefjord venter fiskerkonene sine menn hjem fra havet.
Det er ikke enkelt å beskrive en slik fantastisk tur. Det finnes ikke ord for å beskrive alle naturinntrykkene vi får når vi forflytter oss ved hjelp av et relativt saktegående framkomstmiddel. Og finnmarksnaturen er ganske så variert, fra de dype skogene i Pasvik til de mest forblåste stedene langs kysten og opp til den «rolige» vidda.
Det har vært veldig interessant å komme tilbake til steder jeg har vært før, spesielt rundt Varangerfjorden og Tana, men også komme til nye steder i Nord-Varanger, Nordkinnhalvøya, Magerøya, Porsanger og Kvaløya. Lakselv fikk vi ikke med oss denne gangen. Ellers har vi vært gjennom alle kommunene i Finnmark. I Hasvik kommune har vi ikke satt fotavtrykk men vi tok Hurtigruta fra Hammerfest til Øksfjord og da seilte vi i Hasviks farvann, så derfor definerer vi den også som «besøkt».
Det er «lett» å sykle i Finnmark. På denne turen var Ifjordfjellet med sine 370 meter veiens høyeste punkt. Veiene er gode og i sommer var trafikken minimal.
Det er ikke «uoverkommelig» å sykle 18-20 dager. Det vanskeligste er å bli komfortabel med at det er mulig for «meg» å gjennomføre. Når du er blitt overbevist om at det er overkommelig, er det bare å sette seg til med kart og google og planlegge etapper. Samtidig kan det være lurt å spe på med litt sykkeltrening for å øke omkretsen på lårmusklene litt. Pakking av utstyr til turen bør gjøres i minst 3 runder. Ta frem det du mener du trenger, la det ligge et par dager. Plukk så vekk det du ikke trenger og la det ligge i 2 dager til. Så tar du fram vesker og kofferter og begynner å pakke. Husk da på å legge vekk det du ikke trenger. 20-25 kg er sånn cirka det du trenger av utstyr. Du bør ha en solid, men lett sykkel som må gjennomgå en grundig service før turen. God tur!
Dag 19: Olderfjord – Hammerfest, 80 kilometer. Totalt 140 mil!
Dagens høyeste punkt på 240 moh ble nådd etter 15 kilometer, og nå var det bare å cruise inn til mål i Hammerfest.
Forrige gang vi var her, i slutten av juni 2017, var det store snøfonner langs vegen.
2017, E6 deinn strakaste vei’n.
2017, Mye vinter enda i Finnmark. Her på Hatter.
Skaidi-kroa var fortsatt i full drift.
Lett sykling langs Repparfjorden og Kvaløya.
Må jo være fremme snart! Men fra 1.1.2020 ble Kvalsund slått sammen med Hammerfest kommune.
Det omstridte gruveverket til Nussir i Repparfjorden er ennå ikke igangsatt igjen.
Fordums storhet er forgjengelig.
Kvalsundbrua.
Siden vi syklet utenom de to tunnellene på Kvaløya fikk vi med oss den samiske offersteinen ved det stedet der reinene svømmer over til sommerbeitet.
Denne offersteinen heter Stallo, eller Kjerringnesen. De var bluferdige før i tiden også 🙄.
Vegen gikk langs fjorden på Kvaløya.
Akkarfjord
Bildet er ikke manipulert🤭
This town aint big enough for both of us!
Målgang i Hammerfest etter 1400 kilometer og 18 dager på sykkelen pluss en hviledag i Vadsø. Jammen klarte vi det 😄! Årets Finnmarkseventyr er slutt!
Og etterpå kom regnet. Vi har hatt utrolig flaks med været 😁.
Oddbjørn kommer med en statistisk oppsummering. Men her er noen erfaringer fra turen:
1. Det er i motbakke det går oppover.
2. Motbakkene ser verst ut på avstand. Når man først har begynt på dem, går det ganske greit.
3. Det lønner seg ikke alltid å gå rett på. Det er ofte mer effektivt å følge terrenget.
4. Frem og tilbake er dobbelt så langt. Men man får nye perspektiver på tilbaketuren.
5. Det blåser på toppene.
6. Det er som regel motvind.
7. Motvinden kommer fra alle kanter.
8. Medvind og sol i ryggen er sjelden kost, så nyt det hvis du er så heldig å oppleve det.
9. Både motvind og medvind kan komme fra uventet hold.
10. Om målet synes langt unna, så vil du nå det om du tar et tråkk/steg om gangen.
11. Vegen er målet.
12. Om det blir for stridt, søk ly til det løyer.
13. Det finnes trivelige folk overalt.
14. Det er merkelig hvilke sanger som detter ned i hodet mens du sykler. «Vi hakke tid for vi må finne skjegget», liksom (oppoverbakke) 🙄. Eller «Grille, trille, trille, trille, trille, trille, trille, trill» (nedoverbakke) 🤣.
15. Hvornår smaker en bayer best? Hver gang!
Dag 18: Havøysund – Olderfjord, 93 km.
Det måtte jo skje! Vi har vært så heldige med været på hele turen, bortsett fra et par regnskyll i Pasvikdalen! Men i dag skulle vi tydeligvis få igjen for det.
Vi tørnet ut klokka kvart over fem for å rekke hurtigruta fra Honningsvåg til Havøysund. Regnskyene lå langt ned i fjellsidene, og på overfarten begynte det å hølje ned. I Havøysund hadde øvrigheita virkelig skrudd på dusjen.
Vi hadde panorama-dekket på Trollfjord for oss selv før klokka sju om morgenen.
I Havøysund bor det ca. 1000 personer. Fiskerinæringa er viktigste næringsvei med en rekke fiskefartøy, to store fiskeindustribedrifter samt landets nordligste klippfisktørkeri.
Vi fikk på oss regnklærne og siden ingenting var åpent så tidlig, bega vi oss avgårde langs den nasjonale turistvegen i retning Olderfjord.
Fantastiske fjellformasjoner langs vegen! Utrolig at en del av disse «steinstablene» faktisk står.
Vegen gikk stort sett langs fjorden, men det ble et par tøffe stigninger over snaufjellet i dag, også. Ekstra godt da med en en veldig snill passasje gjennom Russelv-dalen på slutten.
Verdens lengste rein!
Mange plasser langs fjordene her hvor det bor folk.
Hva heter denne orkidéen tro?
Et bilde av Tverrusselva til ære for Christer og alle andre som er glade i vakker natur.
Vi var innom sjøsame-bygda Kokelv, hvor vi fikk kjøpt oss litt mat og fikk oss en hyggelig prat med ei dame som kom forbi.
I dag har vi vært i fire kommuner: Nordkapp, Måsøy, Hammerfest og Porsanger.
Det var godt å komme frem til Olderfjord etter flere timer i motvind og sjenerende sidevind. Men regnet det ga seg, gitt, etter de første milene 😊.
Kroa var stengt, så det ble en Real med tilbehør til middag.
