Dag 12: Skiippagurra – Ifjord, 95 km.
De første 2 milene langs Tana-elva, på vestsiden denne gang, til Rustefjelbma var veldig greie. Vi traff et par fra Orkanger på sykkel i motsatt retning av oss – fra Hammerfest til Kirkenes. Vi hadde en trivelig prat, men glemte å ta bilde. Kanskje vi møtes igjen på hurtigruta.
På bensinstasjonen i Rustefjelbma fikk vi oss litt påfyll, og Oddbjørn fikk en prat med innehaveren om den gangen forsvaret hadde en stasjon i Tanahus, der Oddbjørn var stasjonert noen måneder på 70-tallet.
Så begynte stigningene.
Godt håndarbeid på Gammelveien.
Vi traff på tre gutter langs vegen. De skulle til Torhop «fordi a Marit hadde sendt dem». De lurte på om vi var Danmarkere (de hadde nok hørt at de må passe seg for koronaen). – Nei, vi kjæm fra Trondheim. – ?? – Vi e norsk. – Å, ja.
Vi tok lunsj ved fjorden i Sjursok.
Etter flere mindre ups and downs møtte vi på den virkelig store utfordringen: Ifjord-fjellet. Vilt og vakkert! Hadde dette fine fjellområdet vært i Sør-Norge, hadde det sikkert vært fullt av turgåere her.
Men det gikk overraskende greit selv om det var opp til 360 moh og en god del ekstra opp og ned før vi trillet i et kvarter ned til Ifjord.
Vi trillet så fort at vi trillet flere kilometer forbi campingen der vi skulle bo, så vi fikk noen ekstra kilometer før vi kom frem til kveldens losji: en grei hytte ved Ifjord-elva. Og på kroa hadde de noe som var nesten like godt som bayer …