Det som skulle bli Finnmark rundt ble til Finnmark halvveis rundt. En utilgjengelig reservedel til drivverket gjorde at vi måtte avslutte i Kirkenes.
Uansett om vi måtte avbryte turen har vi hatt så mange fine naturopplevelser i overgangen mellom de mange forskjellige landskapsformer i Finnmark, fra kysten med høye bredekkede fjell (Øksfjordjøkelen) og trange daler, til brede jordbruks- og skogbruksområder i Alta via en veldig interessant trang dal opp til karrige Finnmarksvidda og så til mer «fruktbare» områder nedover mot Karasjok og Tanadalen til Tana og igjen tilbake til mer kystnært utover Varangerfjorden.
Vi fikk omvisning i Juhls sølvsmie i Kautokeino, Sametinget i Karasjok og Grenselandsmuseet i Kirkenes. Det er lurt å ta seg tid til slike aktiviteter. Det gir litt bakgrunn for den stedlige historien. I Karasjok var vi på elvesafari med elvebåt ført av varaordføreren i Karasjok, John Nystad. Da fikk vi en innføring i elvebåtens historie og betydning for transport i gamle tiders veiløse bygder langs elva.Når vi farter slik, gulkledd og med rimelig nedlessede sykler vekker vi oppsikt og nysgjerrighet, så det å komme i kontakt med mennesker er rimelig enkelt. Finnmarkingene er ikke vanskelig å få i tale. I Øksfjord traff vi ei koselig jente på kaféen som var helt sikker på at hun var i Øksfjord på sommerbesøk! I Langfjordbotn traff vi ei dame som var derfra, men nå bodde i Trøndelag. Det var 17 år siden hun hadde vært «hjem». Syklister som møter hverandre snakker bestandig sammen, sånn ble vi kjent med tyske Martin. Alice Balto på Suossjavri fjellstue slo seg ned sammen med oss da vi tok en kopp kaffe der. Praten (og klokka) gikk. Hun hadde mye å fortelle. Vertinna på Neidenkroa var også veldig interessert i turen vår, men mente det var mer «tullete» å sykle så langt enn å være redd for bjørn i Pasvik. I Polmak hos Hjørdis og Jarl Pedersen ble vi invitert til overnatting med full pensjon og innlagt badstubad for oppmyking av stive sykkelmuskler. Det var artig å treffe dem igjen. Det er tross alt gått noen år siden (1975) Jarl og jeg jobbet sammen i Vadsø, men vi hadde veldig mye å prate om. Tusen takk for hyggelig opphold hos dere, Hjørdis og Jarl!!
På denne turen har vi ikke hatt problemer med syklene, verken punktering, ekkertbrekk eller andre problemer. Må si at vi ikke savnet det, i det hele tatt!
I vår teknologiske tidsalder har vi jo selvsagt registrering på alle bevegelsesparametre under turen, som sporing av vei, fart o.s.v. Her et sammendrag:
773 km, 45 timer på setet, ca 18000 kalorier og ca 160000 runder med pedalene.
Vi er vel rimelig sikker på at ferieplanen for neste år er lagt, fullføre prosjekt Finnmark rundt!