Dag 15: Mehamn – Kjøllefjord t/r, 69 km.
I dag har Finnmark vært varmest i landet. Det sier litt om været ellers i landet, men her oppe på 71 grader nord har det vært en sjeldent varm dag.
Vi syklet til Kjøllefjord for justering av gir og fikk oss en bedre middag på hotellet.
Først var det helt overkommelige oppoverbakker til krysset der man tar av til Ifjord eller Kjøllefjord. Vi valgte det siste og da gikk det fort nedover i en 4 kilometer lang utforbakke fra 300 moh til 20. Storslagen utsikt og vill natur! Men hvorfor dro vi ikke til Kjøllefjord i går, så kunne vi tatt hurtigruta tilbake til Mehamn?
I Oksevåg ligger verdens nordligste lauvskog med store bjørketrær. 
Kjøllefjord definerer skillet mellom Øst- og Vestfinnmark. 
Finnkirka, et kjennemerke for Kjøllefjord. 
Mye kunst og kultur i byen med ca. 900 innbyggere. 
Ute på moloen står Tre kystkvinner, laget av Ingun Dahlin, og speider etter fiskebåtene ute på havet.
Siden hurtigruta nå går bare cirka hver 3. dag var det ikke noe alternativ, så vi måtte gi oss i kast med bakkene tilbake til krysset. 4 kilometer bratt oppoverbakke var ikke noe vi så frem til. Vi la inn på en sjokoladefondant til dessert for å ha godt med energi i beina. Og sannelig, vi kom oss opp uten for store strabaser. Nok en gang så bakkene værre ut enn de var! Eller det er kanskje vi som begynner å bli spreke 🙂
Så var vi i Mehamn for tredje gang.
Nå venter vi på hurtigruta som går fra Mehamn klokka ett i natt. Neste stopp er Honningsvåg grytidlig i morgen. Nordkyn, eller Nordkinn som rettskrivningen er nå, er snart et tilbakelagt kapittel. Her er det trivelige folk og mye fin og vill natur, men flere bakker enn spesielt østsida av Nordvaranger.
Vi har nå syklet 110 mil fra da vi startet i Kirkenes for vel 2 uker siden. Hvis alt går etter planen, har vi 4 dager og ca. 30 mil igjen av turen. Ekstra girvaier er innkjøpt, så Mac Gyver kan forhåpentligvis slappe av på resten av turen. Men nå er det meldt regn noen dager …
NB! Dag 14 ligger under dag 13.
Dag 13: Ifjord – Mehamn, 101 km.
For en fin dag! Strålende sol fra så godt som skyfri himmel, 6 grader varmere enn i går, dvs. ca. 15, og tilnærmet 0 vind.
Vi startet fra Ifjord i rett tid, vel vitende om at dagens etappe nok er den tøffeste på hele turen – med over 10 mil og flere skikkelige stigninger.
Sola skinte, og eneste bekymring var at vi så en danskregistrert bil og tre tyskregistrerte motorsykler. Tydelig at grensene er åpnet!
@#@%₩!!@#/! Hva brast så høyt? Det var Hildes girvaier 😕. Plutselig virket bare de tyngste girene. Og det like før vi skulle starte på oppstigningen til Nordkyn-fjellet. Nå var gode råd dyre. Vi ringte Snelandia, som kunne opplyse om at neste buss til Mehamn går om to dager, på fredag, og bare hvis man bestiller dagen før. Vi bestemte oss for å prøve å komme oss inn til Bekkarfjord. Mon noen der kunne ha en girvaier? Det ble stående tråkking i motbakkene, men vi kom oss dit.
I Bekkarfjord var det ikke mange husene, så Oddbjørn «Mac Gyver » tok saken i egne hender. En runde rundt huset der man venter på kolonnekjøring over fjellet om vinteren, ga uttelling: Noen hadde slengt fra seg en vaier-bit bak nova. Oddbjørn klarte å tvinge giret over i letteste spor på hver krans. Min helt :-)!
Så da gikk det lett opp de 346 meterene opp fjellet.
Flott utsikt fra toppen.
Så gikk det sannelig nedover i full fart til Hopseidet. Tyskerne prøvde å sprenge eidet for å slippe å seile rundt hele Nordkyn, men lyktes ikke.
Og om du ikke allerede har gjettet det, så gikk det rett oppover igjen på den andre siden. Men med lette gir gikk jo det greit.
Men akk, hvor lenge var Eva i paradis? Oppe på toppen var det et par mil med flatt lende, så det ble frenetisk tråkking i 3. letteste gir.
Men til slutt kom vi frem. Veldig fornøyde med dagens bragd. Vi klarte det og kom frem til slutt 😄!
Dag 14: Mehamn – Gamvik t/r, 49 km.
I morgen blir det å lete etter en sykkelreparatør. Og forhåpentligvis en tur til Gamvik.
Hviledag i dag. Skal «bare» sykle til Gamvik og tilbake, uten oppakning. Men først må girvaieren repareres. Men i Gamvik er det ingen sportsbutikk eller sykkelreparatør. Men i det nedlagte telehuset er det en byggvarebutikk som har det aller meste, også vaier. 19 kroner skiftet eier, og ny vaier var klar for innsetting. Men akk, den var jo for tjukk! Svarlien brukte sine små grå igjen og rekvirerte ordentlig girvaier fra sportsbutikken i Kjøllefjord, litt over tre mil unna. Den ble levert med taxì som kom med en som skulle med Widerøe-flyet fra Mehamn kl.12.30. Mens vi ventet, koste vi oss i finværet på uteserveringen til Bakeriet. De hadde mye lekkert å by på; blant annet «Vardøværinger», som Oddbjørn husket de hadde i Vadsø på 70-tallet, men som bakeriet i Mehamn visstnok er de eneste som lager nå for tiden.
Vi kom i prat med en kar fra Gamvik som hadde en snasen gressklipper, som han stort sett kjørte frem og tilbake med i gata innimellom stadige turer på kaféen.
Omsider kom girvaieren.
Med gode råd fra en lokal sykkelentusiast ble giret justert, og vi kom oss avgårde til Gamvik i halv tre-tiden. Det var ikke så langt, men terrengprofilen viser at det var flere ganger langt opp og så rett med nesten til havnivå igjen ihvertfall fire ganger underveis.
Fra Gamvik var det bare noen kilometer ut til Slettnes fyr.
Ute ved Slettnes fyr er det omtrent umulig å oppleve helt vindstille, vi traff dagen! Et stearinlys ville kunne brenne uten å slokke i dag. Når det i tillegg er 🌞 og 17 grader, da er livet herlig, dere😊
Så var det dette med frem og tilbake som er dobbelt så langt. Men i motsatt retning får man nye perspektiver. Mye livsvisdom i det, og.
Tilbaketuren gikk mye raskere for det var noe som lokket.
Hurtigruta kom på nordgående. Den samme skal vi ta på sørgående til Honningsvåg natt til lørdag.
På hotellet traff vi sannelig Hildes kollega Odd Are Olsen og kona Randi. De hadde vært i Hammerfest og var nå på tur til Kirkenes. Odd Are er fra Hammerfest og har en gang i Rosendal fortalt den lengste vitsen jeg har hørt 🤣.
