Nordvaranger del 1. 7. – 12. juli.

7. juli, dag 5 – Varangerbotn – Vadsø, 50 km.

Etter en busstur fra Kirkenes til Varangerbotn var vi etter en god middag klar for første økt utover nordsiden av Varangeren, med mål Vadsø.

Det er ganske flatt utover, godt vær så det går unna. Den «største» motbakken er faktisk den lille stigningen mot Mortensnes.

I Mortensnes er det gjort funn av boplasser fra 10 tusen år siden og framover i historien. Boplassene er funnet på platåer etter hvert som landet har hevet seg og havet «sunket». Stedet har vært et sentralt samfunn, men det er en stund siden.

Vi kom etter hvert til Vadsø.

Passerte min gamle arbeidsplass, sier ikke hvor.

Og ankom vårt kvarter

En kveldstur utover øya i godværet.

Når jeg kom hit svulmet nostalgien i kroppen ja. Her jobbet jeg et par-tre år i hine hårde dager. Hytta er veldig «sliten» og vil nok ramle ned hvis ingen tar et «tak» for å redde den.

8. juli, dag 6 – Hviledag med sightseeing i Vadsø.

Vi syklet på tvers og på kryss i byen, startet i ytrebyen. På vei dit kom vi til

Dette var i sin tid forsvarets hybelhus og her flyttet jeg inn da jeg kom til Vadsø, våren 1971. Dette var et «festlig» sted å bo på😅

Plutselig kom vi til Idrettsveien…

…og her bodde jeg også et par år.

Etter litt trykking fram og tilbake kom vi til Kanabakken, ungkarens drømmebolig🙄

Så kom vi til innvandrermonumentet.

Derfra sykla vi forbi huset til Roy, han var i full gang med garasjebygging.

3 minutter senere, utenfor Ola og Eirins hus sto Ola, som om han ventet på noe, og det ble en prat.

På Hildonen for en kopp kaffe og te, kom Oddbjørg innom.

En tur bort på kaia, og der var Bjarne og Roy, vi fikk se Roys fiskebåt «Kamilla».

Og når vi suste derfra kom det sms fra Eli om kaffe og blautkak om ettermiddagen. Der var Eli og Thomas. Bjarne og Brita kom. Bursdagsbarnet, Helene dukket også opp. Det ble en koselig kveld med en del mimring må vite.

9. juli, dag 7, ut på veien igjen. Vi hadde godvær og en svak, mild mevind fra Vadsø, men…

…i Skallelv snudde den milde gode medvinden og vi fikk sur, kald nordøst, selvsagt midt imot. Men det skulle bli verre!

Like etter Skallelv sto det et helikopter i veikanten og straks etter kom ambulansen fra Vardø med en pasient som sikkert skulle over fjorden til Kirkenes. Tåka som var på vei inn gjorde vel at det ikke var landingsmulighet i Vardø.

Men vi fortsatte utover, i stadig økende motvind.

Siden mange av Kibergs menn og kvinner «rømte» over til Russland og ble med den røde arme som partisaner under frigjøringen av Finnmark i andre verdenskrig, ble de uglesett av norske myndigheter og befolkningen i Varanger. Derfor fikk Kiberg betegnelsen «Lille Moskva». Så sent som i 1983, da kong Olav la ned en krans til minne om de falne partisanene, ble de offentlig anerkjent.

Vi tråkka og tråkka, vinden økte stadig, selvsagt imot🥶

«My grandfather’s house» et airbnbhus ble vår innkvartering i Hamningberg. Iskalde var vi, men vi fyra i ovnen og til slutt hadde vi 29 grader i stua!🥵

Vi hadde egne vaktdyr i hagen.

Et hvert sted med respekt for seg selv har selvfølgelig en telegrafstasjon.

10. juli, dag 8 – Retur til Vardø.

Det er helt utrolig hvordan naturen er blitt til på strekningen Svartnes – Hamningberg.

Men først må vi gjennom tunellen, Norges første undersjøiske tunell, åpnet i 1982.

Det første vi foretok oss i Vardø var å finne REMA, det var ikke enkelt. Butikken er veldig godt gjemt. Jeg måtte dit for å kjøpe kaffe! Må ha riktig merke😊

11. juli – dag 9. Sightseeing i Vardø.

Så var det Steilneset minnested. Her beskrives skjebnen til 90 personer som på 1600-tallet ikke druknet under «flyteprøven» og dermed ble dømt for hekseri, til «bål og ild»