Da har vi gjennomført kapittel 1 av turen Finnmark rundt del 2, Sør-Varanger, med Grense Jakobselv og Pasvikdalen. Vi har tråkket 342 km i litt varierende vær.
Men først, et trivelig møte med Gunnar Reinholdtsen i Kirkenes, en kollega fra forna dager, da vi var unge, i forsvaret og utøvde vår kunnskap om å bruke morsealfabetet i mellommenneskelig kommunikasjon.
Men så var vi klar for start! Grense Jakobselv neste🙂 66 km ut dit.
Noen rare dyr tok avskjed med oss i Kirkenes. Identitet ukjent.
Vi tok turen innom Skafferhullet.
Grensen mellom Norge og Russland går i djupålen i elvene Pasvikelva og Jakobselva. Boris Gleb er en russisk enklave på norsk side av Pasvikelva. Russerne fikk beholde dette området på grunn av at de russiske skoltesamene hadde sin kirke her. Våre skoltesamer har sitt kapell i Neiden. Begge er oppført av Trifon av Petsamo på 1500 tallet.
På 60-tallet åpnet russerne for visumfri adgang til Boris Gleb. De hadde startet en gedigen bar, samt etablert et polutsalg eller vodkautsalg med veldig behagelige priser. Vi må ta med at nærmeste pol i Norge lå i Hammerfest på den tiden. Sier ikke mer! Norge stengte denne » vodkaflyten» etter kort tid.
I Elvenes er Norge på sitt smaleste. Fra brua og til grensen er det bare et par km.
Plutselig måtte vi ha litt å bite i, her ved Tårnet skole i Jarfjorden.
Det er en veldig varierende og røff natur utover til Grense Jakobselv. På veien utover passerte vi et område med Norges eldste fjell. Det har sine aner fra ca 3000 millioner år siden. Det er litt av en ættetavle det!😆
Grensen
Kong Oscar II kapell ble i sin tid oppført for å markere norsk herredømme over området.
Vårt kvarter i Grense Jakobselv ble litt stusselig sammenliknet med de naboene vi hadde.
Men serveringen var upåklagelig.
Og så var 54 km tilbake til Hesseng På dag 2, før nest etappe….
Pasvikdalen – dag 2, 48 km fra Hesseng.
Vi passerer noen gedigne fjell av stein fra gruvene i Bjørnevatn. Det var jernmalm som ble utvunnet fra dagbruddene, sendt med tog til Kirkenes, prosessert og skipet ut til kunder vesentlig i Europa.
Vi måtte opp i tårnet for å…..
….se hvordan de hadde det i Nikel. Den røyken som kommer fra prosessering av nikel, har vært/er en stor forurensingskilde i hele området, også på norsk område.
Her fikk vi privat filmvisning med presentasjon av Øvre Pasvik Nasonalpark. Det var en interessant utstilling med….
… med mange rare folk og dyr, kan man treffe der😆
Det var også er fin restaurant der, så middagen ble inntatt på NIBIO.
Pasvikdalen består stort sett av grus og skog og laaange rette men lettsyklede veier. Kun 56 meter rager Nyrud over havet.
Pasvikdalen var dekket av 600 meter is i sin tid (noen år siden nå). Isen har da jobbet med grunnfjellet og malt det opp i forskjellige kvaliteter fra den fineste pussand til litt grovere støpekvalitet, til fyllmasse og noen kjempestore steiner som isen ikke rakk å knuse før den smeltet. Alle disse kvalitetene av sand ble lagt i svære hauger kalt ra. Et slikt ra strekker seg fra øvre Pasvik og helt ned til 96høyden.
På disse stedene hadde vi våre kvarter i Pasvikdalen. På Birk Husky fikk vi et helt hus for oss selv. Her var de aktive hundefolk og arrangerte hundespannturer vinter og sommer ( hvis det ikke var for varmt for hundene, max 11 grader). De arrangerte også andre naturopplevelsturer, for barn, unge og turister. Aktive folk som likte å slå av en prat. Trivelig opphold og god service. Vi fikk f.eks. servert middag selv om vi ankom i 8-tiden på kvelden.
Dag 3 – videre oppover Pasvikdalen, 78 km.
Oppe i Pasvik kommer gjerne hundene bøttevis🤣. Vi møtte også bjørn. Heldigvis hadde den fått tak i en laks, så den brydde seg ikke om oss😉
Utgravninger i Noatun viser bosetninger fra 5000 år før Kristus og en spesiell keramikk, det eldste funn i Norge, kamkeramikk er funnet her.
Må gudene vite hvorfor de plasserer en politimann her oppe i disse rasjonaliserings- og innsparingstidene?🤔
Vi, eller jeg, måtte bare opp til Hestefoss kraftstasjon. Vi syklet laaangt innover skogen etter noe som en gang hadde vært en traktorvei. Midt i bjørneland.
Det var stort sett norske arbeidere som bygget kraftverket, men russerne hadde masse militære vakter på anlegget og mange sivile KGB folk for å infiltrere de norske. Det var også russiske anleggsarbeidere på anlegget. En kirkenesbasert butikk hadde etablert et utsalg her oppe, jeg mener det var H.F. Esbensen (usikkert). To og to russere fikk komme bort til butikken for å handle, eskortert av norske grensesoldater som var forlagt på daværende Gjøkåsen grensestasjon.
Det får bli en annen gang. Turen opp i Pasvikdalen var veldig interessant og vekket opp en del minner fra min militære karriere ved GSV sent på 60-tallet🙂.
Og så var det dag 4 – retur til Kirkenes, 97 km.
Tjenestegjorde som grensevakt ved Hestefoss grensestasjon i 1969/70. Navnet mitt er skrevet i betong ved foten av demning sammen med to andre som var på vakt en dag betong ble lagt for fundamentet for vaktbua ved grenseovergangen, som visstnok ble flyttet for å få bedre oversikt/kontroll. Det var veldig mye trafikk fram og tilbake over grensa, av både norske og russiske arbeidere. All bevegelse ble registrert med klokkestempel. Bilder av alle norske og russiske individer, som hadde adgang til begge sider av anlegget, måtte læres/pugges slik at de kunne gjenkjennes ved et øyekast. Det var en del utprøving/seleksjon for å komme til Hestefoss, og nesten alle hadde eksamen artium.
Russiske offiserer fikk lov å handle på butikken og å hente ting på posthuset som de bestilt mot postoppkrav. Russiske biler fikk også lov å komme over, så det var ofte lass med varer som ble hentet.
Vi var ikke innkvartert på Gjøkåsen, men bodde i Moelvbrakker et stykke fra anlegget hvor «ytre bom» var plassert. Ingen kunne komme forbi ytre bom, uten spesielle dokumentert tillatelse. Det var en del nyskjerrige folk som ble skuffet og måtte snu, etter å ha kjørt ned hele Pasvikdalen for å se hva som skjedde der nede. Der var nært samarbeide mellom det militære og Fremmedpolitiet som var vel representert med mange som drev med sitt. Infiltrasjon gikk begge veier og alle hadde nok god oversikt. Synes nesten synd på de som måtte lese alle de rapporter vi genererte, eller kanskje de bare ble lagt i skuffen? Alle, soldater og politi, var alltid bevæpnet, selv om vi hadde fri og gikk på fisketur.
Det var alvorlig knitre kalt der nede om vinteren. Satt vakt i OP-tårnet en natta i mars 1970 da demning ble stengt og isen i elva begynte å bryte løs pga vanntrykket. Det tok to måneder å fylle dammen under vårflommen som uteble lenger nede i elva pga det.
På Nyrud var der brakkeby for arbeidere, mest ingeniør familier, og skole for barn. Gikk i 17. mai tog sammen med dem i 1970; fine sanger i litt snøføyk gav meg klump i halsen, skrev jeg i dagboken min. Været gjorde så helomvending to uker etter og det ble sommer med steik varme. Vi badet i dammen, alt ble plutselig grønt og utrolig mye mygg var en plage over alt.
Alle spor etter den store bygningsmassen ved anlegget er nå borte og skogen har grodd igjen.
Spor etter andre verdenskrig fant vi også, bl.a. en tysk hjelm med skuddhull i. Der var harde kamper i området da der var bro over elva ved Nyrud.
Har vært tilbake et par ganger. Sterke minner ble skapt i et spent miljø som jeg liksom må bearbeide.
Veldig fin kommentar🙂. Det var jo en «annerledes» og veldig interessant militærtjeneste dette. Jeg var jo bare på en snarvisitt der, et par dager tror jeg, men syntes det var spennende. Tusen takk for ditt bidrag👏.